I 2018 lå forbruket av offentlige skytjenester i Norge på i underkant av 10 milliarder kroner. Neste år anslår Statista at forbruket vil ligge på svimlende 30 milliarder kroner.
Hvis vi antar at 20 prosent av utgiftene er skysvinn, betyr det at norske offentlige og private virksomheter trolig vil sløse bort mer enn 6 milliarder kroner neste år. Og mange eksperter hevder at skysvinn faktisk utgjør 30-50%, ikke 20%.
Landets økonomiavdelinger mottar hele tiden fakturaer som hver især ser små og troskyldige ut. Fordi fakturaer i dag er en kontinuerlig strøm av små transaksjoner, taper mange norske selskaper det store bildet av syne. Totalkostnaden blir fort høy.
Det er på tide å rydde opp. Eller rettere: La maskinene gjøre det for oss.
I gamle dager var servere en tung investering til flere hundre tusen kroner. Et beløp som automatisk utløste diskusjon. Men i dag? En tusenlapp om dagen? Det kan du fort bruke i en vanlig norsk virksomhet uten at det skaper oppstandelse, selv om det på under tre år blir over en million!
Konsekvensen? Tjenestetilbud som forsvinner fordi det ikke er penger til mer. De er allerede brukt opp på skysvinn.
En daglig leder har mange baller å holde styr på. Omfanget av IT-tjenester er for en gjennomsnittlig norsk virksomhet stort. Vi har nærmest én app for hvert problem.
Det går an å holde styr på dette manuelt. I hvert fall om utvikleravdelingen består av noen få personer. Men hva når antallet vokser til 20? Eller 200? Kompleksiteten er blitt et monster. Om ett menneske skulle rydde opp, ville jobben rett og slett vært uoverkommelig.
Det er på tide å rydde opp. Eller rettere: La maskinene gjøre det for oss. De har en kapasitet til å holde oversikten over komplekse IT-systemer som langt overgår vår menneskelige. Programmer som får mest mulig ut av hver krone en virksomhet bruker på skytjenester. Og avvikler gårsdagens moro. FinOps hekter seg på strømmen av kostnadsdata som kommer fra ulike skyleverandører, presenterer en oversikt – og peker på tiltak som kan gjøres.
I tillegg til å spare samfunnet for milliarder av skattekroner, er fordelen at vi vil få mer tid til å gjøre jobbene våre. Større muligheter til å lage tjenester og tilbud mennesker trenger. Rett og slett fordi vi har tatt tilbake kontrollen.
Saken ble opprinnelig publisert i Finansavisen, 30. oktober 2023.