Begrepet RPA – Robotic Process Automation – er i skuddet som aldri før. Markedet vokser eksplosivt, og skal man tro de fremste tilhengerne er det ikke den ting som ikke kan løses med RPA. I hvert fall automatisering. Men da må man også ha klart for seg både styrkene og svakhetene til RPA. La oss begynne med å se på hva RPA er.
For det første, RPA uttrykket brukes om flere forskjellige typer verktøy for automatisering, men som kanskje er lettest å forklare ved å se på dem hver for seg. Vi skal se på tre klasser av verktøy.
Det første verktøyet er det personlige verktøyet, Robotic DeskTop Automation (RDA). Med et RDA verktøy (også kalt «brukerstyrt RPA») har sluttbrukeren et verktøy for å automatisere tungvinte oppgaver i sin hverdag. RDA verktøy er som en «makro-recorder» i et verktøy som Excel, men som går på tvers av applikasjoner. Du «spiller inn» sekvenser av tastetrykk, gjerne med noen parametere eller dataelementer som utveksles som en del av sekvensen. Det er brukeren som benytter RDA (selv om innspillingene kan være gjort sentralt fordi det er flere som trenger det sammen) og de kjøres mens brukeren sitter og ser på. Følgelig kan brukeren raskt oppfatte feil som skjer og korrigere eller supplere sekvensen som ellers kjører automatisk.
Med en reell Robotic Process Automation (RPA) løsning, inngår sekvensene som er innspilt i en prosess på forretningsnivå, og kjører i bakgrunnen på vegne av virksomheten heller enn i forgrunnen på vegne av en bestemt bruker. Dermed fungerer de uten direkte menneskelig kontroll eller oversikt. Hvis de feiler, er man avhengig av at «noen» følger med på logger og varslinger for å fange det opp. RPA krever følgelig mere stabilitet, men kan gi mye igjen til virksomheten – en RPA løsning støtter gjerne mange samtidige roboter, som er aktive 24 timer i døgnet hele året, og følgelig erstatter et stort antall medarbeidere. Men det krever mer arbeid med konfigurering, test og driftsovervåking.
Det tredje verktøyet er orkestrering. Det er verktøy som benytter direkte kommunikasjon til programmer uten å gå via et brukergrensesnitt. De benytter såkalte APIer. Applikasjoner og systemer med API, kan kommunisere med andre programmer på en direkte måte, hvor meldinger eller kommandoer sendes og informasjon returneres. API-aksess er stort sett mye raskere og feiler mye sjeldnere enn når man benytter vanlige brukergrensnitt designet for mennesker. Med orkestrering kan man derfor håndtere langt flere oppgaver pr. tidsenhet enn med RPA eller RDA. Men det stiller krav til applikasjonene som orkestreringen skal integrere eller koordinere.
I dagens marked ser vi at en del produkter sekker flere av disse funksjonene, men er ofte først utviklet for ett formål for så å bli «tilpasset» for også å dekke andre formål. Manag-E jobber i dag med to relevante produkter innen automatisering – ett orkestreringsprodukt (Operations Orchestration, OO) og ett RPA produkt (Micro Focus RPA). En del av OO er også inkludert i RPA produktet, for å håndtere overgangene mellom separate sekvenser som er innspilt for RPA-kjøring.
Både orkestrerings- og RPA-verktøy kan håndtere så vel IT-avdelingens behov som forretningens. Det er et spørsmål om hvilke grensesnitt man har til de applikasjoner og systemer som man skal styre eller automatisere. Generelt kan man si at APIer er raskere og mer stabile, slik at orkestreringsveien er å foretrekke hvis mulig. Der det ikke er mulig, blir man så nødt til å benytte RPA. Uansett er driftsstabilitet, skalerbarhet og funksjonalitetsbredde viktige parametere ved et valg eller i en vurderingssituasjon.
For mer informasjon om automatisering generelt, eller produktene Operations Orchestration og RPA spesielt, kontakt salg@managenordic.no.
