I et debattinnlegg i Finansavisen 22. desember konkluderer Øyvind Stensby fra PA Consulting Group med at «prosjekter aldri kommer på skinner fordi det aldri har vært på skinner til å begynne med». Og Stensby trekker frem det gamle prosjekttankegangen at problemene i stor utstrekning ligger innen planlegging, spesifikasjoner og prosjektledelse/beslutninger. Dette vil jeg hevde er grunnleggende feil i forhold til hvordan vi tenker om IT-prosjekter i dag.
For det første, skinneanalogien: Skinner går mellom to kjente steder. Det gjør ikke IT prosjekter, for vi vet ikke – og kan heller ikke vite – hvor målet egentlig er. For det vil ha flyttet på seg, hvis vi kjører et prosjekt av lengere varighet enn noen få måneder. Styrer vi som en jernbane, så kommer vi frem til feil mål. Skal man sammenligne med transport (og sammenligningen halter uansett) er det nærmere virkeligheten å sammenligne med seiling: Vi kan ha en overordnet strategi, men vi må endre kurs, reve eller skifte seil etter hvert som vind og vær endrer seg.
Så til troen på at det går an å forhåndsbeskrive seg ut av problemene, gjennom bedre planlegging, spesifikasjoner, prosjektledelse: I atomfysikken har vi et begrep som heter «Heisenbergs usikkerhetsprinsipp». Det sier at jo mer detaljert vi måler, desto mer påvirker vi det vi måler. Til slutt måler vi bare det at vi måler. I IT-prosjekter betyr dette at desto mer prosjektledelse vi anvender, desto mindre blir gjort, bortsett fra ledelses- og rapporteringsarbeid.
Så til løsningen for gjennomføring av store prosjekter: Slutt med det! Ikke prøv å bruke år etter år på å spesifisere en «totalløsning». Innen spesifikasjonen er ferdig, priset og kvalitetssikret er både løsningen og de metodikker og verktøy man har analysert seg frem til at skal brukes blitt foreldet eller forandret. Gå over fra store prosjekter som bruker årevis på spesifikasjon og planlegging, til små, smidige prosjekter som kan settes ut i livet måneder etter at de ble unnfanget. Da er verden fortsatt (nesten) helt lik det den var da prosjektet startet, og vi løser et dagsaktuelt problem. Vi løser ikke alle verdens problemer i ett jafs, men det gjør ikke de store prosjektene heller; altfor ofte løser de ingenting.
En slik tilnærming på prosjekt- og utviklingssiden, krever like smidig drift. Da kan man ikke basere seg på årelange anskaffelsesprosesser for IT-ressursene som kreves for drift, men man må snu seg like raskt som de smidige prosjektene. Løsningen her heter skybasert infrastruktur; hvor vi kjøper tilgangen til IT-ressurser i et åpent, standardisert marked hvor variasjonen i kvalitet og pris er hovedskillene. Og med skybasert infrastruktur kan man når som helst øke (eller redusere) uttaket av ressurser og bare betale for forbruk. Nesten like enkelt som med strøm, hvor spesifikasjonen (240 V, 50 Hz, etc.) ligger fast, uansett hvem vi kjøper av. Innen visse grenser kan vi ta ut mer eller mindre etter vårt behov, uten å kjøpe eler leie en ekstra generator eller ti!
Rolf Frydenberg
Forretningsutvikler
Manag-E Norge AS
Publisert i Finansavisen 29.12.2014
