Så du har lyst til å komme i gang med tingenes internett (Internet of Things, IoT) fordi du har en ide til en «kul» anvendelse for din virksomhet, om det er en bedrift, en kommune eller noe annet. Men uansett – det vil koste penger, og noen må betale. Og en god del av kostnaden kommer før du har en tjeneste å vise fram, som tjener – eller sparer – penger for din virksomhet. Som en del av begrunnelsen for å få disse pengene, trenger du en forretningsplan, eller i det minste en enkel business case.
Advarsel: Det er ikke sikkert at noen enkelttjeneste basert på IoT vil være regningssvarende!
Men la deg ikke skremme av det. Du må starte med første steg mot IoT som ikke er å lage en business case for din kule tjeneste, men å vurdere en rekke områder hvor IoT kunne vært interessant. Det finner man ut gjennom en liten brainstorming – alene eller helst sammen med noen kolleger. Finn flere tjenester som alle kunne ha nytte av IoT.
De fleste IoT anvendelser trenger sensorer, kommunikasjonsnettverk, gateways som samler data fra flere sensorer, servere som behandler data og kontrollerer sensornettverket, analyseprogramvare og kanskje noe visualiseringsprogramvare på toppen. Minst seks forskjellige elementer, og som dere sannsynligvis ikke allerede har i virksomheten. Det er det som gjør det dyrt å komme i gang. Men det er også denne funksjonsorienterte inndelingen som gjør det interessant å se på flere anvendelser av IoT: For med et lite unntak for selve sensorene, så kan det meste av resten deles mellom flere anvendelser. Det bidrar til å redusere kostnadene for den enkelte tjeneste, om ikke totalt.
Også IoT løsninger må driftes!
Verdien av den enkelte IoT anskaffelse
Når man har overskriftene for de enkelte tjenester, kommer en datainnsamlingsfase. Hva vil den enkelte IoT anvendelsen koste å implementere, hva vil den gi av verdi? Dette kan være vanskelig (umulig?) å fastslå sikkert, men som med andre komplekse problemer, så er det et spørsmål om å bryte det ned i mindre og mer håndterlige deler. Så kan man se på hver av disse for seg.
Vi foretrekker å gjøre en relativt enkel presentasjon av de mulige anvendelsene på dette tidspunkt i prosessen. Det er viktig at man nå har ledelsen eller de budsjettansvarlige med seg. En måte å presentere anvendelsene samlet på er i et diagram som dette:
Økonomisk nettoeffekt – Teknologisk kompleksitet
Økonomisk nettoeffekt går fra -5 til +5, mens teknologisk kompleksitet går fra 10 ned til 1. En liten sirkel med et tall i plasseres på grafen for hver anvendelse, og gjør det mulig å få et overblikk over mulig prioritering.
Hvis alle anvendelser havner i «rød sone», må man se på kombinasjoner som kan utnytte mye felles infrastruktur. Slike kombinasjonsprosjekter er riktignok noe mer komplekse enn hvert enkelt, men de vil veldig ofte kunne flytte punktet oppover i grafen, dvs. gi positiv nettoeffekt i forhold til de anvendelsene man kombinerer. Faktisk vil de kunne gi et bidrag til økonomisk nettoeffekt for alle IoT anvendelsene man har vurdert. For etter at man er på lufte med den første IoT anvendelsen synker teknologisk kompleksitet for de fleste andre anvendelser og økonomisk nettoeffekt øker. Så det er først og fremst et spørsmål om å komme i gang, så går resten så mye lettere!
I en del virksomheter er det andre ting enn økonomi som vektlegges, som renomme og anerkjennelse. Da kan man gjøre om den loddrette aksen til å være en «verdi for virksomheten» skala, der slike ikke-økonomiske verdier regnes med.
Manag-Es rådgivere har kompetanse og innsikt i IoT og underliggende teknologier, samt i utvikling av business case’er for dette og andre områder. Vi har vår egen IoT metodikk som anvendes i slike prosjekter, i nært samarbeid med kundens personell. Kontakt salg@managenordic.no for mer informasjon eller et møte om IoT.
Du er kanskje også interessert i: