Mange IoT løsninger oppbevarer data en relativt kort tid – det går mer på nåtid og status enn historikk og trender. Men over tid vil interessen for historiske data vokse frem, og man må lagre data sikkert, arkivere dem og katastrofesikre hele systemet. For det er blitt et viktig og virksomhetskritisk system.
De fleste IoT løsninger bygges opp fra et småskala «eksperiment» eller en pilot, til en gradvis mer omfattende og kompleks løsning. Gradvis blir den også mer virksomhetskritisk, og konsekvensene av mulige feil blir større. Derfor vil det over tid bli behov for en effektiv drift av løsningen, som sikrer høy oppetid og lavest mulig driftskostnad. Etter hvert som omfang og kritikalitet øker, kreves det en økende grad av automatisering.
Veien til komplett IoT livssyklus kontroll
Manag-E har satt sammen en modell for «hva som bør gjøres når» for å bygge opp drift for IoT løsninger. Modellen er presentert i denne enkle modellen over en tidsakse.
Både tid og modenhet spiller inn i forhold til hva man bør gjøre når. ;en vi mener at rekkefølgen, oppover langs kurven i figuren, vil passe de fleste. Sikkerhet er kanskje det området som mange vil ønske å flytte til et enda tidligere tidspunkt. Særlig i løsninger hvor de data som innhentes faktisk brukes til å utføre eller planlegge handlinger. Da kan det være viktig at data er pålitelige.
Som en leverandør av bl.a. «big data» løsninger som kolonnedatabasen Vertica fra Micro Focus, er det litt kjedelig for oss at dette ikke kommer først. Men i praksis er det mye som kan utføres med små IoT-løsninger som greier seg med en liten SQL-database. Når systemet vokser, eller det er behov for avanserte funksjoner som maskinlæring eller omfattende dataanalyse, får man så erstatte SQL-databasen med Vertica.
Oppdage og administrere “tingene”
Det er gjerne når arbeidet med å holde oversikt over de sensorene og andre enhetene man har der ute blir for omfattede at man begynner å se seg om etter driftsløsninger. Det første verktøyet man anskaffer bør derfor være ett som kan oppdage og holde oversikt over «tingene» i IoT nettverket ditt. Typisk vil man vite hvor utstyret er, geografisk og i forhold til nettadresse. Og men trenger en del konfigurasjonsinformasjon om den enkelte ting, som modell, kapasitet, status etc. Ideelt sett bør det være et verktøy som kan oppdage nye «ting» som installeres, slik at man ikke er avhengig av at noen husker å registrere en ny «ting».
Konfigurasjonsstyring og provisjonering
Steg to er i de fleste tilfeller å prøve å gjøre mest mulig av konfigurasjons- og oppstartsoppgaver automatisk gjennom fjerndrift. Mange «ting» kan installeres ganske enkelt, nærmest bare å skru fast og slå på strømmen. Men så er det mye annet som må gjøres elektronisk. Dette kan skje ved at man logger seg på den enkelte «ting» og konfigurerer manuelt. Det beste er om dette kan gjøres automatisk gjennom et konfigurasjons- og provisjoneringsverktøy. Som en «bonus» ved anskaffelsen av denne typen verktøy kommer ofte muligheten for å automatisere en del driftsoppgaver. Alt fra å innhente informasjon, alarmer og lignende, til å utføre f.eks. en «reset» ved feil, oppdatering av programvare.
Tilgjengelighet, kapasitet og ytelse
Når man har kontroll på de enkelte enheter, både med hensyn på plasser, konfigurasjon og status, er det neste å innføre bedre overvåking av hele miljøet. For nå er det gjerne blitt større, og man har gjort seg mer avhengig av de data som sensorene leverer. Da kan man ikke gå glipp av for mange datapunkter. Samtidig har gjerne nettverkstrafikken tatt seg opp, og stadig flere serverbaserte applikasjoner er involvert på en eller annen måte. Med mere virksomhetskritiske data, kommer også behov for kontrollerte endringer – change management blir viktig, både med hensyn på planlegging (når kan/bør vi gjøre det) og historikk (hva ble endret av hvem når).
Service Management
Et neste steg er å ta i bruk en større del av repertoaret innen service management, med håndtering av hendelser og feil, undersøke repetitive eller alvorlige feil gjennom problem management for å unngå at det skjer igjen, etc. Noe form for enkel logging av feil har sikkert skjedd tidligere også, men på dette stadiet begynner man å sette det i system, med fastere prosesser og mindre grad av improvisasjon.
Reparasjon, vedlikehold og sikkerhet
På dette punktet har systemet blitt såpass omfattende og viktig, at man må analysere alt som skjer i større detalj. Feilrater og reparasjonstid blir viktig, kanskje også regelmessig vedlikehold for å unngå feilsituasjoner. Dessuten må vi ta et ordentlig grep om sikkerhetsadministrasjon. For nå begynner konsekvensene av mulige sikkerhetsbrudd å bli alvorlige, samtidig som systemet er såpass utbredt at det er interessant for hackere å angripe det. Dessuten, i et lite system kan sikkerhetsadministrasjon gjøres manuelt, men i et stort IoT nettverk vil ikke slike manuelle prosesser skalere.
Tilstandsmonitorering
Informasjon om tilstand og slitasje/skade på enheter kan brukes for å forutse – eller predikere – behov for vedlikehold. Mange IoT nettverk har noen – eller alle! – sensorer plassert utendørs. Da er de mer utsatt for skade på grunn av vær, vind og temperatur, og vedlikehold blir påkrevet.
Databskyttelse, arkivering og katastrofesikring
Mange IoT løsninger oppbevarer data en relativt kort tid – det går mer på nåtid og status enn historikk og trender. Men over tid vil interessen for historiske data vokse frem, og man må lagre data sikkert, arkivere dem og katastrofesikre hele systemet. For det er blitt et viktig og virksomhetskritisk system.
Intelligent analyse – Big Data
Når data innhentes, lagres og beskyttes, i stort monn, kommer naturlig nok «big data» behovene. Her ser man på muligheten for å gjøre intelligent analyse av data og metadata, samt benytte innhentede data til maskinlæring for å kunne få enda mere nyttet av systemet.
Integrasjon med ERP system
Et IoT nettverk eller en IoT løsning er aldri «komplett». Det vil så godt som alltid være noe mer data man kan innhentet, eller noen flere sensorer og ting som kan plasseres ut og gi enda mer finmasket data. Men når IoT nettverket – som gjerne startet helt på siden av de «ordinære» IT-systemene i virksomheten – knyttes sammen med ERP systemene, da er IoT blitt en del av virksomheten og ikke en separat løsning. Da vil man også ha fått på plass en komplett livssyklus for IoT, med provisjonering, konfigurering, drift og avvikling tett integrert i det daglige virket.
For mer informasjon om rådgivning, implementering og drift av IoT løsninger, kontakt salg@managenordic.no.
Du er kanskje også interessert i: