“I en ikke altfor fjern fremtid kommer skybasert databehandling til å forsvinne,” sa Peter Levine, general partner i venture-kapital selskapet Andreessen Horowitz til deltagerne på en Gartner data center konferanse i Las Vegas nylig. I en artikkel på nettet (http://talkincloud.com/cloud-computing/andreessen-horowitz-partner-cloud-will-go-away) kan du lese mer om dette.
Det Levine argumenterer for, er at IoT vil kreve at det etableres mange «mikrodatasentre» tettest mulig inntil der «tingene» eksisterer. Dette fikk meg til å tenke litt mer over datasenterarkitektur generelt; ikke hvordan datasenteret er bygget opp internt, med servere, lagring, nettverk og «råvarer» som strøm og kjøling, men et «høyere» nivå av datasenter arkitektur, nemlig der man ser det enkelte datasenter som en enhet, og ser på sammenkoblingen av datasentre.
For mens «cloud computing» har drevet frem gigadatasentrene som det sentraliserende og standardiserende elementet, så går IoT utviklingen i realiteten i motsatt retning, ved at IoT (ikke minst i industri, transport og andre bransjer som ser en fremtid innen «Industry 4.0») krever stadig mere prosesseringskraft, datalagring og funksjonalitet nærmere den enkelte «ting». En automatisert fabrikk, der intelligent produksjonsutstyr («roboter») utfører selve operasjonene, kan ikke være for avhengig av at data må utveksles mellom utstyret lokalt og et gigadatasenter langt unna.
Levine tolker dette i retning av at «alle» datasentre blir lokale/distribuerte, men jeg ser det mere som et «både og». Vi trenger intelligens (sensorer, prosessering, lagring) både i utstyret som gjør jobben, i «fabrikken» som koordinerer utstyrsenhetene og på sentralt nivå. Fabrikken vil dermed må et behov for sitt eget datasenter, som kan fungere autonomt og automatisk. Det vil kanskje typisk komme i en (liten) container, og vil i sin helhet styres (konfigureres) fra utsiden.
Her har jeg brukt begrepet «fabrikk» i en litt utvidet betydning fra det som er vanlig. For i fremtiden vil mye av vareproduksjonen bli flyttet nærmere kunden, gjennom f.eks. 3D-printing og annen automatisert produksjon av småserier (eller unike enkeltprodukter). Det vil si at fabrikkene blir like distribuerte som datasentrene, faktisk vil hver fabrikk være et datasenter i seg selv, på lignende måte som en selvkjørende bil er et «datasenter med hjul».
De små, distribuerte datasentrene vil trenge mye av den samme styrings- og kontrollogikken som de større benytter i dag. Automatiseringsteknologi blir essensielt, og for å muliggjøre automatisering trenges standardisering og virtualisering. I tillegg vil selvfølgelig også nettverket være viktig («uten Internet stopper verden!»). Alt dette drevet frem av IoT og Industry 4.0 utviklingen. Og når det kommer? Innen få år – kanskje er mye av det allerede her i 2020.
