I dag er nesten alle oppgaver IT-utfordringer.

Det som skulle være en del av løsningen, er blitt helt nye problemer.

Vi vet det. Det er frustrerende når du må lete i mailtrådene etter gull. Det gir grå hår å vente på svar når du for lengst har sendt inn det du skulle. Når du skal ha hjelp, sitter servicedesken i en annen tidssone, og du aner ikke hvem du snakker med. Skatteetaten ber om dokumentasjon, men hvor i all verden skal du logge inn? 

Programvaren i en moderne elbil består av 100 millioner linjer kode. Mobilen på nattbordet er så avansert at hadde datapionérene på 1970-tallet sett den, ville de besvimt av ærefrykt. Oldemor på 89 år får med seg oldebarnas skoleavslutning selv om hun bor på et sykehjem 600 kilometer unna. På jobben har vi kolleger i Bergen og Kuala Lumpur. Og den nyeste kollegaen er en bot. Eller ti. 

Teknologiutviklingen går med syvmilsstøvler. Men hvorfor føles det så tungvint da? Hvorfor får du ikke svar på det du lurer på, når du faktisk trenger svaret? Hvorfor skal du klippe ut tabellene fra regnearket og lime den inn i en mail som neppe blir lest? Hvorfor funker den ikke, den forbannede appen? 

Vi har servere i skyen, men ikke oversikten over hva som ligger på dem eller hvor mye de koster. Vi venter på prosesser vi ikke er i stand til å danne oss et overblikk over. Det er for mange av dem. Vi bruker mail for å si fra om problemer, men når får vi svar? Vi logger inn for å jobbe, men kaster bort livet vårt på tidstyver vi selv har skapt. 

Du kan ikke slå med en hammer som knekker. Du kan ikke bore hull med en drill du ikke vet hvor er. Du kan ikke sende saker videre om du ikke husker hvor du skal gjøre det. Du kan kan ikke overvåke hjertemonitoriene på sykehuset når serveren går ned og du ikke får beskjed om det. Det er ikke nok å tro. Du må vite. Og hvem vet? Hvem har oversikten?

Det har vært mye snakk om work—life-balansen. Det er på høy tid vi snakker om menneske—maskin-balansen. At vi snakker om ferieavvikling—langsomt-svar-fra-sjefen-balansen. Printerkø—fornøyd-ansatt-balansen. Vi må snakke om brukertilfredshet—serverkræsj-balansen. Om nedetid—frisk-pasient-balansen. Om informasjonsoverflod—jeg-orker-ikke-flere-apper-balansen. 

Det er på høy tid vi setter mennesket først.

Vi er en del av Orbify-familien

Vi er et heleid datterselskap av Orbify.AI - som investerer i modne teknologiselskaper og er aktiv eier i vekststrategien til alle datterselskapene sine. Med langsiktige eiere i ryggen har vi kraft til å gjennomføre​.

Orbify.AI har som ambisjon å være en ledende leverandør av programvareløsninger innen digitalisering, effektivisering og optimalisering av forretningsprosesser.

Det forplikter Manag-E. Og gir oss gjennomføringskraft.   

Og vi er ledende på vårt felt i Norden.

Siden starten i 1999 har Manag-E bygd seg opp til å bli en av de ledende digitaliseringspartnerne i Norden. Vi har spesialkompetanse på programvare fra Hewlett-Packard, senere HPE Software – som er blitt fusjonert inn i det kanadiske selskapet OpenText. 

Vårt mål er å finne de riktige digitale løsningene for kundene våre, uansett bransje. I våre dager er IT-utfordringer ikke noe som bare tilhører visse bransjer, men nær sagt alt og alle. Fellesnevneren er at både sluttbrukere og brukere fortjener verktøy som fungerer. Hver gang. Både nå - og med de endringene som kommer. Verktøy som gjør overgangen til en digital virkelighet mest mulig brukbar – og som samtidig tar hensyn til menneskene som skal bruke dem. 

Våre produkter og metoder er basert på Open Groups IT4IT-referansearkitektur og ITIL-rammeverket for IT Service Management. Vi har ekspertkompetanse på programvare for IT-drift og support, automatisering av forretningsprosesser, saksbehandling gjennom ITSM- og ESM-systemer, og mye mer. Vi er OpenText Platinum Partner for IT Operations Managmenet og Application Deploytment Management. Og Nordens største supportleverandør for OpenText-produkter. 
Vår SaaS-tjenesteproduksjon er sertifisert i henhold til ISO 27001/2. 

Platinum Partner og portefølje-eksperter

• Service Management Automation
  Portfolio Expert
  
  
• Hybrid Cloud Management 
  Portfolio Expert
  
  
• Operations Bridge & Analytics 
  Portfolio Expert
  
  
• Network Operations Management
  Portfolio Expert
  
  
• Universal Discovery and CMDB
  Portfolio Expert
  
  
• Process Automation
  Portfolio Expert
  
  
• Data Center Automation
  Portfolio Expert

Hvem har kontroll over alt som blir digitalisert?

Uansett hvor raskt utviklingen går, er det fortsatt vi mennesker som står for kompetansen og verdiene.

Disse blir satt på prøve i disse dager: For hvordan skal vi få brukt kompetansen dersom teknologien som skulle hjelpe oss, faktisk gjør oss tregere? Hvem skal sørge for at maskinene hjelper oss med å faktisk løse oppgavene våre, så det får betydning for kundene våre? For pasientene? For medarbeiderne? Hvem skal hjelpe innbyggerne som har sittet i telefonkø og ventet hele formiddagen?

Det meste som er nytt høres bra ut inntil du sitter med det i hånden.

Nyvinninger på arbeidsplassen høres fint ut, helt til det er du som skal sørge for at det funker. Skyløsninger og nye apper lyder godt, inntil det er du som har ansvaret for at det driftes som det skal.

Hvem skal sørge for at ressursbruken ikke spiser av behandlingstilbudet til pasientene? Hvem sørger for at maskinene som overvåker hjertemonitorene på landets sykehus ikke får en serverkræsj? Hvem sørger for at investeringsbudsjettet på jobben ikke får vinger? Hvem passer på motivasjonen til ansatte som river seg i håret over eldgamle grensesnittspøkelser fra nittitallet?   

Og når uværet fører til en rotvelt i en dal innerst på Vestlandet og med det kapper forbindelsen mellom sykehuset og IT-avdelingen som overvåker de medisinske apparatene. Hvem får beskjed så det kan fikses – nå?

Maskinene som skulle hjelpe oss, er såpass avanserte at de også øker kompleksiteten. Vi sender fra oss spørsmål, instrukser og svar. Noen ganger føles det som om hvert problem får sin helt egen app. Men hvor blir det av, alt sammen? Kommer det frem dit det skal? Til den som kan hjelpe oss?

Vi har fått et helt nytt problem: Vi må finne ut av balansen mellom maskin og menneske. Vi må sørge for at maskinene jobber for oss, og ikke omvendt. Vi må sørge for at teknologien er på vår side. At de er redskapene våre.

Vi må sette mennesker først.

Kompetansen er fortsatt menneskelig